Personligheter III

Dette blir de siste personlighetene vi får tid til i denne omgangen. Den første vi møtte blir den siste vi skriver om.

Det dreier seg om en fargerik og spesiell type, sjømannspresten i Pattaya...og ikke å forglemme: kona hans Marie.

OK, damerang og siste først...vi tar Marie først, Marie Kemi fra Karasjok, ekte same som er stolt av det. Marie er lærerutdanna og har jobba både i folkeskole og folkehøgskole, same-radioen og i forskjellige smh de siste årene, som kona til han Lars prest.

Her ifra Pattaya husker vi henne best som kåsøren med lysbildeforedragene "å, eg veit meg eit land" og "vandringer på Finnmarksvidda". Marie joiket og sang og beskrev landet vårt så hjemlengselen reiv i sjela. Da jeg sa etter det siste foredraget: Beste attest jeg kan gi kåseriet: Jeg fikk så lyst til å reise sjøl og oppleve dette!....het det med en gang: Bare kom, dere kan bo hos oss i prosteboligen. Den er diger. Da har vi avslørt det: de frar herfra om få måneder og Lars blir prost i prostiet der han før har vært sogneprest. Det er ikke offisielt enda, så ikke skriv om det i avisene, er dere snille. Men "alle" regner med det. Og hvem skulle være bedre skikka enn disse to til å bli prosteparet i Karasjok?

Her i Pattaya har de vært i snart tre år nå. Lars har ikke lang fartstid som prest egentlig. Mannen var jo nærmere femti da han avla sin teologiske embetseksamen. En gammel drøm ble realisert. Til da hadde han vært advokat med praksis på sjølveste Karl Johansgate. Han var lenge juridisk rådgiver for Ludvik Karlsen og Evangeliesenteret. Oppveksten hans og de mange årene i pinsemenigheten Betel i Trondheim var god bakgrunn for å forstå entusiasten Ludvik.

Romslighet og toleranse preger han Lars prest. Han har trives storartet her, sier han. På spørsmål om det er mange som havner i uføret i Pattaya sier han: Folk er forskjellige. Noen kommer skjevt ut fra hoppet og klarer ikke å dra seg inn. De lander på kulen og raser nedover i bakken uten å ha kontroll. Andre styrer seg inn til et greitt nedslag og får det til å fungere. Sosialsakene i Pattaya er mange og misbruk av alkohol er ofte årsaken til at det har gått galt for mange.

Lars har fått kritikk for uttalelser om eldre nordmenn som har barn med unge thaikvinner. Hans hovedbekymring er for dem som ikke sørger for en økonomisk fallskjerm til familien når de sjøl faller fra. Thaikvinnene har ofte ikke kunnskap om sine rettigheter. Lars sendte en bekymringsmelding til UD. Resultatet er en flott brosjyre på thai og engelsk.

Presten reiser mye. Siste året hadde han over hundre vielser, svært mange på andre steder enn Pattaya, så det blir mye reising. I høysesongen er det derfor to prestepar stasjonert her.

Avgåtte biskop Hagesæther sa: Kirka er viktigere der det bannes mer enn det blir bedt. Det er bruk for kirka i Pattaya. Det er bruk for prestepar som Lars og Marie Haugan.

i i i i

Her kommer noen av prikkene over i-en. Hva med ferdig oppskaaret frukt: vannmelon, ananas, papaya, banan, mango, melon. Hva med en kokosnoett?
















Dette er porsjontallerkner, ferdige til aa tilberedes. Tror vi tar kongereker i kveld.

Disse baatene kjoerer til og fra fastlandet. Deilig med et bad i boelgene.

Denne orkideen har bare luftroetter!

Faar dere lyst paa en tur til Koh Samet?

Prikken over i-en

Vi tar med et bilde fra Kambodsja foerst. Munker finner vi i alle de tre landene vi har besoekt i loepet av disse tre maanedene. De er en del av bybildet...og du finner dem ogsaa i landsbyene og inne i skogene. Bare i Thailand er det 30.000 klostre med et gjennomsnitt paa ti munker i hvert av dem.
Kambodsja har faatt en religions-renessanse etter at Pol Pot-regimet hadde herjet ogsaa med buddhismen.

Paa veien hjem fra K. traff vi en svaert interessant fyr, dansken Kornelius. Ca. 30, tre langtidsopphold i Kambodsja, en gang fengsla for aa ha deltatt i demonstrasjon. Det er ikke fordi jeg er saa idealistisk at jeg blir i landet og arbeider for en menneskerettighetsorganisasjon, sa han. Jeg har en viktig rolle som skjold for de kambodsjanske som vaager aa opponere mot regimet. Fordi jeg er hvit toer de ikke gjoere noe med meg. Han paastaar at et titall av gamle Roede Kmehr-ledere har vaert ved makta de siste 30 aarene. De har stjaalet land fra de som ble drept, solgt det ut som kostbare tomter og tjent seg utrolig rike.
De har greidd aa trenere rettssaken i 30 aar naa. Noen faa blir i disse dager vurdert av inter-nasjonale domstoler.
Vel, det er en masse jeg kunne ha lyst til aa skrive om alle tre landene vi har opplevd, men det blir for omfattende. maa jo innroemme at meningene om det meste skifter ettersom en faar noe dypere innsikt i realitetene, ved aa lese og ved aa moete mennesker som Kornelius.

Saa var det prikken over i-en da, turen til oeya Koh Samet, bort fra trafikk og stoey og tvilsomt badevann. Apropos det siste saa har vi ikke bada mer enn 4 ganger i sjoen, men en god del mer i det lille bassenget paa Nordic Hill der de ogsaa har dagens Aftenposten...og iblant Dagbladet.
Men, det var denne prikken. Bildene taler for seg sjoel, tror jeg. Baugsprydet paa baaten med
good-luck-kransene av levende blomster. De brukes i alle blidgjoere-aandene-smh, i templene, i bilene osv. Ei thaidame laga en nydelig kylling og salat-rett. Med en del strev kom vi oss i land fra storbaaten og over i den mindre flatbaanna. Idyllisk og deilig her. Tror vi spiser krabbe i kveld.

Tilbake i Thailand

Jo, det ble en lang og strevsom tur. Vi hadde kjoept bussbillett fra Pnom Penh til Pattaya, og var spente paa hvordan det skulle fungere. Vi hadde ogsaa hoert litt av hvert om hvordan kvaliteten paa veien var. Men det gikk greitt. I to etasjers buss med air-con. Vi kjoerte gjennom ubebodde omraader, og veien var svingete og bratt noen steder, nesten som paa Vestlandet.
Grenseovergangene er alltid spennende i slike land, men naar en smoerer seg med taalmodighet gaar det bra. Det ventet ingen buss paa oss paa den andre siden, men noen minibusser som stod og ventet paa passasjerene. Det var flere enn ventet som skulle til Pattaya, saa vi ble stablet inn i en annen minibuss som skulle til oeya Koh Chang. Vi ble satt av ved en bensinstasjon, og maatte kjoere videre med en minibuss som skulle til Bangkok. Etter en stund svingte sjaafoeren inn paa en sidevei, og vi forstod ikke noe. Det viste seg at det var politikontroll, og sjaafoeren vaar hadde ikke lisens til aa frakte saa mange personer. Saa maatte vi gaa av busssen og traske to og to langs veien til vi hadde gaatt forbi kontrollen. Sjaafoeren kjoerte forbi med tom bil, og det gikk bra. Vi ble plukket opp igjen og kjoerte videre. Vi skulle settes av igjen for aa komme paa en stor buss til Pattaya, men det rakk vi ikke paa grunn av denne politikontrollen. Men da Bangkokfolka skulle videre paa veien, ble vi satt av og en minibuss stod klar til aa kjoere oss til Pattaya. Det gikk bra, men vi hadde vaert paa reise nesten 14 timer.
I dag har vi tatt det med ro. Om en snau time skal vi spise kvelds sammen med Skiens-gjengen som reiser hjem i natt.
I morgen reiser vi til oeya Koh Samet og skal vaere der til torsdag. Et par dager uten sightseeing.
Der ute er det klart og fint vann, saa det blir det siste vi gjoer her. Loerdag skal vi ha en liten vakt paa kirken, og paa kvelden reiser vi hjem.
Jeg vet ikke hvordan det er med Internett paa den oeya, saa hvis dere ikke hoerer noe fra oss, er det paa grunn av det ikke der den store sivilisasjonen der ute.
Naa sees vi snart!