Siste dag i Kaos...nei Laos!

Vi hadde egentlig faatt nok av Buddhaer og templer, saa vi gjorde noe annerledes i dag.
Foerst tok vi morgenturen opp til morgenmarkedet. Ikke for aa kjoepe noe, men fordi buss-stasjonen skulle ligge like ved. Vel, den gjorde det. Vi reiser nemlig i morgen tidlig med buss over til Thailand. 90 min. herfra til grensa, saa er det en bro som heter Friendship Bridge. Den er noksaa kjent. Vel, dette er i morgen.
I Luang Prabang hadde vi faatt et hefte som fortalte om forskjellige organisasjoner som arbeider for folks utvikling her i landet. Mange av prosjektene er her i Vientiane. Noen av dem fant vi, andre ikke. Mest imponerende var verkstedet der de vever store tepper av silke, 3-4 damer satt ved samme vevstol og knyttet\vevde hver sin bit. Tynne silketraader ble knyttet inn i renningen, deretter banket paa plass. Disse damene kunne gjoere 2-3 cm. hver dag!!!! Ikke rart at disse teppene blir dyre. Et vanlig teppe paa 4-5 kvm. tok ca. 3 mnd aa lage, og det koster ca. 10 000kr. Vel, det ble med synet.
Vi har unngaatt mueseer hittil, men i dag besoekte vi det nasjonale museet. Det var svaert komplett, med funn fra steinalder fram til den kommunistiske "frigjoeringen" i 1975. Nederlendere, franskmenn, naboland, og ikke minst USA har mye paa samvittigheten.
Teppebombingen av Laos sliter de med enda. 30 % av bombene detonerte ikke, saa mange har blitt lemlestet senere. Senteret som rehabiliterer noen av ofrene, var dessverre stengt i dag.
Naa i ettermiddag slapper vi av og gjoer oss klar til aa reise i morgen.

En skikkelig turistdag

Vi er i Luang Prabang. Guideboekene sier at dette er noe turistene maa se. Byen er paa Unescos liste over verdensarv. Derfor stroemmer det til tusenvis av turister hver dag. Egentlig er det en landsby, men mye er tilrettelagt for turister. Vi har tatt mange flotte bilder, men dessverre faar vi ikke sendt noen foer vi kommer tilake til Thailand. Ivar tok ikke med laderen til kameraet sitt, saa i dag har vi brukt mitt kamera. Kortleseren vaar tar ikke inn minnebrikka mi.
Det er en stor hovedgate her med restauranter og butikker. Saa er det alle templene som er grunnen til at byen er saa kjent. Vi gikk inn i de viktigste. Noen er godt vedlikeholdt, andre er mer forfalne. Byens kjennemerke er en wat (tempel) paa en hoeyde over byen. Vi gikk dit, mange trappetrinn! Og det var skikkelig varmt i dag.
Byen ligger paa en liten halvoy i moete mellom Mekong og en sideelv. Et sted var det en liten bamusbru over elva, og vi gikk over dit for aa komme til en landsby der vi kunne se veverne i aksjon. Det var morsomt aa se, og vi maatte selvsagt kjoepe et par tekstiler.
I kveld har vi tatt en runde paa byen. Var blant annet innom et senter for utvikling av nasjonalt haandverk og utvikling paa landsbygda. Det var imponerende.
Sammenliknet med Thailand er Laos lite utviklet, og det er mye soeppel overalt. Men folk laerer vel etter hvert faar vi tro.
Vi har truffet endel av dem vi reiste sammen med paa elveturen. Vi glemte visst aa fortelle at den ene baaten som dro ut sammen med oss kom aldri fram. Baaten gikk i stykker, og de maatte overnatte paa baaten. Dagen etter fikk de tak i en ny baat, saa de har kommet fram.
De som ble skremt av agenten foer avreisen ble lurt. Bussen tok mye lenger tid enn det han sa, og de var framme kl. 4 om morgenen.
Vi var blant de heldige som fikk turen gjennomfoert etter planen.
I morgen reiser vi med buss til hovedstaden Vientiane. 9 times busstur. Vi har ikke faatt bestilt noe hotell der, men haaper det skal gaa greitt.
Vel, dette var en dagsrapport. Vet ikke hvordan det blir i morgen.

To eventyrlige dager paa Mekong-elva.

Foeler det som om det er stoff nok til ei bok om det vi har opplevd de siste 48 timene. Han som kjoerte fortere i svingene enn paa flat mark foerte oss til grensebyen til Laos, Chiang Kong. Vi overnatta der.En grusom madrass, men vi var troette nok til aa sove OK. Saa bar det over til nabobyen i Laos, over Mekong. Med visum og diverse (alltid mye byraakrati og "viktige" personer i u-land er var erfaring, og Laos var ikke noe unntak. En lokal agent, en av de mange funksjonaerene holdt et kvarters tale for den store flokken, backpackere de fleste. Han begynte med aa si:Kan dere svoemme? Og saa fulgte en lang dramatisk beskrivelse av hvor risikabelt det var aa legge ut paa Mekong. Vi skulle jo overnatte midtveis, i en liten landsby. Der fantes det ikke medsiner, der var folk tyvaktige, der var det ikke elelektrisk stroem, der var det dyrt, ikke nok overnattingssteder osv. Og saa la han ut om hvor mye raskere og mer komfortabelt og sikkert det var aa reise med buss til Luang Prabang, endemaalet for de to dagene. Ca. en tredel av turistene bestemte seg for aa ta bussen og maatte betale ekstra for det, selvfoelgelig, og fikk ikke igjen det de hadde betalt for baatturen. Vi ante nok at han var bestukket av buss-selskapet, og ble overbeviste da vi kom fram til....ja, alt var feil av det han hadde sagt. Det var en romantisk liten by med aggregat-stroem til klokka 22.

Sjoelve baatturen var herlig: tropisk regnskog, fabelaktig flotte elvebaater lik den vi reiste i. Vaar var slow for 40-50 passasjerer. Mange smaa speed suste forbi med turistene kroekt sammen (5-6 i hver baat). Vi misunte dem ikke.

Mange av ungdommene drakk ganske tett, saa det ble et lystig selskap etter hvert. Vi grudde oss litt til neste dag, men de drakk ikke saa mye da.

Overnattingen var grei, vi og et fransk ektepar overnattet paa et hotell, ikke dyrt, men bedre enn det alle ungdommene brukte. Det var en flott tur, haaper bildene forteller noe om den.

Her i Luang Prabang skal vi vaere i 2 netter.

Til grensa til Laos

Hei!

Hei! Jamen ble det blogg idag ogsaa. Hadde jeg ikke trodd. Sjoel den minste landsby ser ut til aa ha utstyr for moderne kommunikasjon.

Turen idag med New Zealand, Frankrike, Sveits og Norge repr. i minibussen gikk greitt. Sjaafoeren kjoerte raskere i svingene enn paa flat mark av en eller annen grunn. Saa det ble litt krengning og gisping iblant, men fram kom vi.

Gjestehuset er svaert enkelt, men dusjvannet er varmt og senga er rein. Middag klokka sju og vi fikk en tur i landsbygata. Fisken dere ser ble tatt opp fra Mekong-floden tidligere idag og grillet til aere for oss. I nesten to maaneder har jeg sett akkurat slik fisk"utstilt" diverse steder, og endelig var anledningen der.

Den var god .

I samme gata tok jeg bildet av blomster, med hus i bakgrunnen. Saa tropisk

Naa maa vi bort og spise middag...og friske opp fransken.

Flod-(hoeres vel finere ut enn elv?) turen starter halvni i morra tidlig.

Siste dag i Chiang Mai

I dag var siste dag i Chiang Mai. Det er soendag, og vi soekte som vanlig en kirke. Paa gjestehuset vi bor paa ble vi henvist til en menighet ikke langt herfra, og vi dro dit. Den het Act Church.

Det meste foregikk paa Thai, men predikanten var amerikansk, saa det gikk jo bra. De leier et lokale av noen kinesere, og de driver og samler inn til aa bygge egen kirke. Menigheten var ungdommelig. Det er ikke saa lett aa faa de eldre til aa komme.

Det blir alltid servert lunsj etter moetet, og vi ble sittende ved siden av en dame fra Singapore. Hun og mannen hennes som er fra Filipinene arbeider blant kinesiske muslimer. Det var koselig aa bli kjent med dem. De kjente ogsaa Mariann og Mario (Aamli) som vi har vaert sammen med denne uka.

Like i naerheten av kirken laa det et gammelt tempel, ca. 500 aar gammelt. Men det var ikke et museum. Det var et yrende liv der, og vi kom akkurat da en flokk munkeaspiranter (noviser) skulle ha en boennestund. De satt paa golvet og resiterte etter en bok og gjentok etter en laerer (eller et lydbaand). Som vi har fortalt foer, er en slik laeretid nesten obligatorisk for de unge thaiguttene.

Paa tempelplassen traff vi en familie fra Bangkok. De var paa tur hit. Det er det kinesiske nyttaar i dag, og mange skulle feire det. Den lille gutten deres paa 14 maaneder gikk sine foerste skritt der paa tempelplassen.

Det var en nydelig hage der ogsaa, og orkideen dere ser, er en av de mange flotte orkideene vi saa. Visste dere forresten at orkideene ikke vokser i bakken, men som parasitter paa trestammer, roetter o.l.?

I kveld gikk vi en tur paa nattbasaren. Det var det siste sprellet her i Chiang Mai. I morgen reiser vi videre til Chiang Khong, og neste dag paa 2 dagers elvetur paa Mekong River. Da er vi godt inne i Laos. Saa vi vet ikke naar neste blogg kommer. Men vi skal skrive saa snart vi faar anledning.

Ha det saa lenge!

En dag i luksusklassen

Familen Ramani fra Malaysia, p.t. Taiwan >

Kjoepe-senteret Airport Plaza Fabelaktig kunst ved kaffebua.

Massoesene vaare

Loerdagen begynte med havregroet til frokost. Med banan, kanel og rosiner.Vi har det saa bra paa vaart Mountain View Guesthouse til 130 kr natta. Naermer seg slutten paa 9-dagers-oppholdet her i Chiang Mai. Siste anledning til en skikkelig spa-opplevelse maatte vi bare benytte. Hentet i eierinnens privatbil til 3,5 timers (hold pusten) Relaxing foot massage>Herbal steam> Body scrub>Herbal Thai oil massage>6 step facial treatment....og kjoert hjem igjen til vaart Hilton Guesthouse. Luksusfoelelse og mye god behandling av to gamle skrotter for tilsammen vel 600 nokr! Foerste gang paa orntli lissom... og sannsynligvis siste. Anbefales. Naa er det ikke sikkert dere faar saa soete og diskrete profesjonelle massoeser som vi fikk. Se bildet om du tror vi overdriver.

Det andre vi har opplevd som gjoer at dagens tittel passer er opplevelsen av Airport Plaza Shoppingsenter. Foerst og fremst thaiers luksushus sjoel om det selvsagt er greie priser paa det meste. Bygningen i fire etasjer var simpelthen imponerende i sin pomp og eleganse. Vi spiste en avskjedsmiddag i kveldinga med Aamlies senior og junior (Marianne og Mario med guttene). Flott middag til norsk kafeteriapris.

Mennesker vi ble kjent med idag? Munken John traff jeg ikke. Hadde gleda meg til en ordentlig prat med ham. Imorra kanskje? Men vi traff en herlig familie fra Malaysia, paa ferie her, bosatt paa Taiwan der han er direktoer for et IT-firma. Visittkort og velkommen! Da vi sa at vi var kommet til Thailand med China Airlines fikk vi aa vite at det er Taiwan-Kinas selskap. Og vi som trodde vi floey med fastlandskinesisk selskap.

Tre dager etter hverandre med utflukter paa 10-12 timer er egentlig ganske slitsomt. Derfor
valgte vi aa ta en slapp-av-dag idag. Kommer bildene i den orden vi ser her jeg skriver,passer
det bra aa begynne med kaffekoppen og den herlige sitron-
terta. Du faa skikkelig kaffe paa de utroligste steder. Igaar
fikk vi mokka paa 2550 ms hoh! Helt paa toppen saa aa si.
Hva med en
espresso paa
Galdhopigg!
Jeg, Ivar, har
vandra mye idag. Gikk de
sju km rundt
bysentret
som ligger
innafor en fir-kanta vollgrav. I et tempel saa jeg plakaten som paa et av bildene. Lord....worship...merit stakk seg ut i mine oeyne fordi buddhismen sier seg aa ikke vaere en religion og ikke aa ha noen gud. Jeg fikk seinere paa ettermiddagen en god samtale med en 24-aarig munk, John. Han har vaert munk i fire aar og hele tida studert ved universitet. Han kjente til grunnbegreper i kristendommen, kan budene, har sett The Passion for the Christ . Virkelig fin kontakt med John. Avtalte aa snakke mer imorra em, med Astrid tilstede ogsaa.
Paa en vandring sammen i fm besoekte vi et aldershjem for fattige gamle fra fjellomraadene. Kongen var tydeligvis initiativtaker og helt der. Veldig bra standard og god atmosfaere.
Tror jeg kan si naa at den som vil oppleve Thailand boer komme seg nord til Chiang Mai, og fortest mulig unna Pattaya! Det er fullt mulig aa feriere her i juni, paastaar vaa venn Ragnar Aamli fra Toensberg. Noe regnoftest paa em da, men temp til aa leve med. Og det er et fabelaktig utgangspunkt for turer, samtidig som byen i seg sjoel er spennende. Og om sommeren er billettprisene rimeligere. Kom igjen!

Bilder fra Nord-Thailand

Jeg proever igjen med noen bilder.

Fuchsia paa 2560 m o.h.

Karen-kvinne som har spist beta-rot. En behoever ikke tannlege naar en spiser den. Skal vi ta med noe hjem for aa slippe de dyre tannlegeregningene?

Bildet er tatt i det gyldne triangel, inne i Laos. Snart skal vi reise dit og vaere 3-4 dager der.

Kongens stupa og noe av parkanlegget rundt.

HURRA! JEG TROR JEG GREIDE DET!

Thailands hoeyeste fjell

Det er morgen den 23. naa. Vi var paa tur i gaar, men var for troette til aa skrive blogg. Naa sover dere, men her har vi altsaa hatt frokost allerede.
I gaar hadde vi bestilt en tur til Thailands hoyeste fjell, Doi Inthenanio. Det er paa 2565 m., saa det slaar akkurat Galhoepiggen. Men forskjellen er at det er bilvei helt fram. Ragnar og Anne-Marie Aamli var ogsaa med paa turen. Vi hadde kledd oss godt, for vi hadde hoert at det var kaldt der, men ut paa dagen varmet sola godt. Paa veien opp var vi innom to flotte fossefall. Ikke saa store som de stoerste i Norge, men veldig flotte og annerledes fordi fjellformasjonene er annerledes enn i Norge. Guiden var kjempeflink og fortalte om blomster og traer, fugler og dyr.
Vi var ogsaa innom en liten village der Karen-folket bodde. De livnaerer seg med litt jordbruk og tekstiler som de selger til turister. Vi kjoepte et vevd teppe som vi skal bruke til sengeteppe.
Det hoeyeste punktet var markert med en Budda-figur. Hva annet var aa vente i dette landet? Like nedenfor var det to stupaer (pagoder). De var ganske nye, bygd til henholdsvis kongens og dronningens foedselsdager. Det er store, klokkeformede bygg, og inni pleier de aa ha asken til avdoede konger. Saa dette aldrende kongeparet (kongen 81 aar) hadde allerede gravstedet i orden. Imponerende hageanlegg rundt gjorde stedet til en flott opplevelse.
Saa var det aa dra tilbake, og vi ble med hjem der Mariann og Mario bor. De leier et fint hus i naerheten av en god internasjonal skole der de to guttene deres gaar.
Foer vi dro tilbake til gjestehuset der vi bor, tok Ragnar og Anne-Marie oss med til et nytt shoppingsenter, Airport Plaza. Det er det flotteste vi noen gang hadde sett. Men vi var litt slitne, saa vi lengtet egentlig mest etter aa komme hjem .
Etter tre dager med lange turer tar vi det med ro i dag. Det skal bli godt. Mandag reiser vi videre herfra. Men mer om det siden.

Mettede dager

Hei: Det har vaert veldig givende dager her i neststoerste byen i landet, Chiang Mai. Det har blitt tid til aa vandre en del her, oppleve en atmosfaere, kose seg paa et nytt sted i et nytt land i et nytt kontinent. Landet imponerer mer og mer med hoey standard.
I gaar og dag har vi reist tilsammen bortimot hundre mil. Lengst i gaar helt opp til det gylne triangel der Burma, Laos og Thailand moetes. Burmas side kunne bare sees fra elva Mekong.
Var bare en ting: et gigantisk kasino dit thaier reiser og gambler fordi det er forbudt her i landet. Og kinesere o.a. asiater. Generalene i Burma soper vel inn penger til undertrykkelsen og eget luksuliv her. En laerer fra Bergen har vaert der en maaned og fortalte om ekstrem fattigdom og angiverredsel. I Rangoon er bare en gate med generalboliger skikkelig, ellers fattigdom og soeppel! I Laos var vi innom en landsby for turister med souvenirer, whisky og Viagra. Deprimerende! Det ble en avstikker til et stroek der flyktninger fra Burma holder til, de beroemte longnecks, det er kvinner med messingspiral som veier flere kilo rundt halsen.
Idag besoekte vi litt av samme stroeket, der Mariann Aamli, Mario og medarbeidere gjoer en stor innsats for Shanfolket som er kasteballer mellom Burma og Thailand. Der traff vi i senteret i byen Fang 7 unge fra Ungdom i Oppdrag. De stortrivdes. Ei av dem heter Merete Troean og har hatt min Petter som laerer i tre aar. Vi var helt roert begge to. Sa hun kjente igjen Petters stemme.
Savner aa kunne vise bilder. Mer tekst i morra. Ha det.

Det gyldne triangel

Hei igjen!
I gaar fikk vi ikke skrevet noe for all teksten paa PC-en kom paa thai, men i dag ser det ut til aa lykkes.
Bloggen blir ikke lang. Vi har nettopp kommet hjem fra en lang dagstur til det gyldne triangel. Fra kl 7 i morges til naermere 21.30 Vi er slitne, men maa dele litt med dere. Det gyldne triangel, har faatt navnet sitt etter at elva Mekong danner en trekant der Thailand, Burma og Laos moetes. Det var her de drev opiumdyrking foer i tiden. Naa er det forbudt. Grensa til Burma er ikke saa lett aa forsere. Men paa en elvebaat kjoerte vi bortom de andre to landene. I Laos kom vi i land en liten tur. Souvernirbutikker overalt.
Etterpaa dro vi bort til grensa til Burma med minibussen som vi kjoerte med.
Det mest interessante var et besoek inn til en landsby der de langhalsede kvinnene bor. De faar store messingringer rundt halsen helt fra de er smaajenter, og de faar nye hvert aar saa lenge de greier det. Vi har noen fine bilder, men dessverre faar vi ikke til aa sende noen herfra.
I morgen skal vi paa langtur igjen, denne gangen blir vi med familien Aamli til Fang der det er et senter de arbeider i. Ungdom i oppdrag er det som driver det, og de tar seg av burmesiske flyktninger. Det skal bli interessant.
Det skjedde ikke noe spesielt i gaar. Vi flyttet over til et nytt gjestehus. Noe dyrere, men mye bedre. Siden gikk vi rundt og gjorde oss kjent i Chiang Mai.
Naa maa jeg legge meg, kjenner jeg.
God natt!

Nord-Thailand her

Hei igjen!
Naa sitter vi paa en Internettkafe i Chiang Mai. Det er den nest stoerste byen i landet. For en by!
Vi kom fram i gaar kveld etter 12 timers togreise. God standard til aa koste 140 pr. person for strekningen Oslo-Trondheim. Mat inkludert. En tuk-tuk (overbygd motorsykkel) tok oss til et backpacker Guest House. Det var kaldt, saa vi maatte be om ekstra teppe. I morgen bytter vi til en litt hoeyre standard, fra 80 kr. til 130 kr. pr. natt for dobbelt rom.
I dag er det soendag, og vi hadde kontakt med misjonaerparet fra Toensberg, Marianne Aamli og hennes filipinske Mario. De jobber blant Chan-folket som opprinnelig kommer fra Burma. 100 000 registrerte bare her i byen. De er sett ned paa av thaier og trenger ekstra oppfoelging. De er sendt ut av Ungdom i Oppdrag og Betania, Toensberg.
Det er mange misjonaerer her som jobber i nabolandene Burma, Laos og Kambodja. Kongen, som nesten blirtilbedt som gud her, er en garanti for religionsfrihet her i landet paasto Mario. Misjonaerene preget det internasjonale moetet som var foerst. Etterpaa var vi paa et thaimoete.
Vi kommer til aa vaere sammen med foreldrene til Marianne paa noen turer.
Alt er mye billigere enn i Pattaya, ogsaa paa det flotteste markedet vi noen gang har sett.
Pcen vi skriver paa er noksaa gammel, og vi proever ikke aa sende bilder denne gangen.

Natt og dag

Er dere spente på hvordan det går med pasienten? Jo, i dag følte Ivar seg bedre. Han stod opp og ble med på det meste, så nå regner vi med at det blir tur på oss i morgen. Vi gleder oss.
"Uff," sier folk, "det er så kaldt nå!" Og de kan ha rett i det. Morgen og kveld er det kjølig, og nattevakta her på bildet har tent opp bål. Men 18-19 grader høres kanskje ikke kaldt ut?
I dag fikk vi hentet de nye brillene våre hos de søte fillipinske jentene. Damen i mørk kjole er eieren, og de tre andre er utdanna optikere. Ble vi fornøyde? Jaaa, litt uvant er det, men vi får prøve dem noen dager først. Det er garanti på dem.
Vi hadde vakt i kirken i dag, og vi treffer stadig nye mennesker som stikker innom. Det faste personalet har kommet igjen, og da går alt i sin vante gjenge igjen.
I kveld var vi ute og spiste sammen med Jan og Grethe. Koselig. Og vi kommer til å gjøre endel sammen når vi kommer tilbake fra turen vår.
Vi kan ikke love blogg hver dag nå. Sjekk adressa jeg skrev opp i går hvis det ikke er noe nytt på denne vanlige siden.
Og så sier vi: Vel møtt i Chiang Mai, i det nordlige Thailand!

En dag i senga

Hei!
Bloggen får bli uten bilder i dag, for fotografen har ligget i senga i hele dag. Vi avsluttet dagen i går med å spise stekte sardiner på en italiensk "restaurant" Ut på kvelden ble Ivar kvalm, og han fløy på do i hele natt. Det kom begge veier. I dag har det vært bedre, men han har ligget utslått i senga.
Vårt oppdrag i kirken i dag var barnemøte fra kl. 17-19. Jeg dro dit alene. Jeg var sammen med en annen frivillig som heter Marit. Det gikk riktig bra. En kjempekjekk thai-dame som bor i Stavern hjalp oss litt, og hun ga oss litt thai-undervisning også. Hun skal være her noen måneder, for hun har mamma-permisjon. Hun har en datter på 5-6 år, og en baby på to måneder. Vi får prøve å få kontakt med dem når vi reiser hjem.
Det var 15 barn og 20 foreldre til stede. Det er rivelig for de voksne å komme sammen også. Husmor serverer kaffe og vafler til dem.
I dag kom Jan og Grete (venner fra Skien) hit. Koselig å treffe dem. De bor like oppe i gata her. Når vi kommer tilbake fra turen (håper inderlig at Ivar er bra i morgen), skal vi finne på ting sammen.
En ekstra opplysning: Bloggene vi skriver nå, starter vi med utgangspunkt i Picassa. Antakelig har ikke PCene på Internettkafeene dette programmet. Så hvis dere ikke finner bloggen vår på den vanlige adressa, kan dere prøve følgende:
astrivar-globetrotter.blogspot.com. Det blir nok ikke blogg hver dag, men vi skal gjøre vårt beste.
Men, vi blogges i morgen! Ha det!

Arbeidsomme kvinner

Vi er slitne etter et sam-kåseri, uten bilder, om pilgrimslivet vårt. Det må ha vært bra
for 10 stykker uttrykte etterpå at de alvorlig overveier å gå en pilgrimstur. Hvor mange
som var motiverte før de kom? Det vet vi ikke.
På vei til stranda i dag (b,are fjerde gangen på 5 uker, folkens) tok jeg noen bra bilder av
bygningsarbeidere i sving med grunnarbeider til et kjempebygg. Håper det kommer med på bloggen. Poenget er at de jeg tok bilde av, og et flertall av de mange i sving så ut til å være kvinner. Små, nette sådanne i overall og med bredbremmet hatt og bind for munnen, sikkert pga støvplagen.
Nede på stranda tok jeg et smugbilde av en kurtisane og gubben hun kurtiserte. Mange svært unge jenter drives inn i denne form for arbeid av familien sin, og steder som Pattaya og Phuket er oppsamlingssteder for arbeidssøkende unge jenter.
Ellers er det masse kvinner som driver i matbransjen, i vaskerier, i restauranter, som drosjesjåfører og....you name it. Det virker å være mer tæl i damene.

Er fortsatt sliten og klokka er snart 23. Det blir noe overfladiske betraktninger mye av det vi skriver om land og folk, religion mm. Vi får korrigere etter hvert som kunnskapen blir
noe bedre og mer nyansert. Hyperinteressant å være her i hvert fall.

Tankestreker

I dag dropper vi bildene for en gangs skyld. Det er tyvende dag jul, og jula er definitivt over for denne gang. Det har ført til noen tanker som vi har delt med dem som kommer til kirka til grøt og sosialt samvær. En av personalet pleier da å ha et to minutters innlegg etter kunngjøringene, kalt nettopp......TANKESTREK.
Astrids for halvannen uke siden:
"Hva er en tankestrek? Et opphold før vi går videre. Ikke et punktum der noe er slutt, heller ikke et komma der vi bare går videre. Nyttår er en slik tankestrek. Vi stanser opp og tenker oss om. Hvordan var året som gikk? Hvordan skal det nye året bli?
Vi som er godt voksne har vel alle opplevd ting i livet som gjør at vi må stanse opp og tenke: Betydde det en endring? Etter fortsatte livet videre som før?
Vi bruker ikke ofte tankestrek når vi skriver. Kanskje vi ikke bruker det så ofte i livet vårt heller. Skulle vi i dag stoppe opp litt og tenke: Hva nå? Nyttårsforsetter har vi slutta med, men hva med en TANKESTREK?"

Og Ivars for få dager siden:
Et tanke-eksperiment: Jeg har den ære å treffe Lars Saaby Christensen..... og sier........... Jeg er så begeistra for boka di "Beatles". Jeg leser første halvdel av andre kapitlet i blant. Og den der "Halvbroren" sier de er flott! Har aldri lest den altså!.
Er det en respektfull måte å gjøre det på overfor en kjent forfatter som er blitt oversatt til 30-40 språk og i massevis av opplag?
Hver jul leser de fleste av oss første halvdel av det andre kapitlet hos evangelisten Lukas. Og kanskje vi ikke engang er klar over fortsettelsen: Apostlenes Gjerninger. Unnskyld herr Lukas. Jeg erkjenner at du er oversatt til over 2500 språk og er kommet ut i bostavelig talt utellelige opplag. Nå skal jeg få bleiene av Jesusbarnet og lese hele historien om ham som satte verden på ende....... og den utrolige spennende fortsettelsen i neste bind.
TIL ETTERTANKE?

Dagligliv

Godt å ha en dag uten program også. Bare streifet omkring og sett hvordan folk har det. Var oppe på utsiktspunktet der Marinen har satt opp en statue av prinsen som for lenge siden grunnla samme. Der er flere templer også. Og en marin souvenirshop. Kjøpte kamskjell vi skal bruke på onsdag i pilgrimsprogrammet vårt (det er hovedsymbolet for Santiago-veien).
På vei ned fra høyden kom jeg over et friluftshelsestudio. Full fres så å si midt i trafikken. Og apropos trafikken: Hva sier dere om sikkerheten på mopedisten med sidevogn? Det er utrolig mye mopeder og små motorsykler. Av de ca 350 som døde i trafikken i helgene nylig var nærmere 85% av de bløte trafikanter.
Matsalget i gatene er enormt, fra mini-kiosker, maxikiosker, mopeder med tilbygg...overalt. Som regel er maten god også. Vi spiser det meste og har til nå ikke blitt matforgifta. På sykehuset har vi møtt de som
har vært uheldige, det skal sies. Vel, rå grønnsaker er vi forsiktige med da! Og drikker ikke vann fra springen.
Nå skal vi ut å spise samosa, en indisk spesialitet som alle tveterne får vann i munnen av bare en nevner ordet. Svigermor til min nevø Pål Glimmen er en av dem som skal prøve det for første gang. Hun er forøvrig søster til sjømannspresten.

Travel helg

Hei:- Huttetu, idag var det 19 Celsius på morningen istf 22. Det merkes. Og på dagen gikk det bare opp i 25!
Faktisk sier noen: huff, så kaldt! Og jeg var helt alene om å bade i bassenget litt seint på em.
Det var over 100 til lørdagsgrøten igår. Ingen hadde ventet GP og kona med synth og fullt anlegg. GP er egtl
Gunnar Pedersen, x-nitimen i gamle Norge. Dyktig sanger i Johnny Cash-stil, nei Cash-repertoar, ikke stil.
På et par valser ble det oppfordra til dans, og frivillig Bjørg svingte seg med Alf. Men da Pattaya-nyheter ble delt ut mens GP og frue sang var plutselig oppmerksomheten et annet sted (se bilde 2). Nesten pinlig.

På formiddagen idag søndag gikk vi på gudstjeneste på et annet sted enn sist søndag. Victory Family Church
har søndagssamlingene i 15.etg i konferanserommet i et hotell i sentrum. Mange utlendinger tilstede. Hils på din nabo
ble det oppfordret til og jeg hilste på den brede ryggen foran meg. Peter fra Amsterdam viste det seg. En globetrotter
av format (160 kilo sa han sjøl). 60 år gammel. Hjemme i Amsterdam bor jeg hos bror min som er gay, så ingen kone hiver meg ut der. Her i Pattaya bor jeg billig nede ved beachen, 30 kr natta. Liker buddhismen....og jeg liker meg her også.
V.F.Church driver et stort sosialt arbeid blant de fattigste.
Jeg prøvde å få inn et verdenskart på bloggen. Vet ikke her jeg sitter og skriver om det blir med. Det som
fascinerte meg var at sentrum i verden var annerledes enn vi er vant til på "våre" verdenskart: Amerika tilsidesatt på ei side, Afrika ditto på den andre, og Atlanteren delt og ubetydelig. Nyttig og til ettertanke å se Asia i verdens sentrum!
Glemte nesten å si at det var skandinavisk gudstjeneste i kjerka i em. Masse folk. Så var det også en biskop som talte (Koskinen, biskop for alle svenske utenlandskirker). Og Trond Myre var organist (han fra rorbua). Han spilte faktisk nesten like bra som Astrid! Spøk til side: Han var proff!
Og apropos kjendiser: Astrid traff Tore Juul, kjent maler fra Kragerø. Eks-elev av Jens, Astrids lærerpappa.

Mat og klær

Fridag i dag, men den begynte ikke så bra. Jeg pleier å skru på PC'en når jeg står opp. I dag sa et et ekstra klikk i bryteren, og det var akkurat som om fjæra gikk i stykker. Så nå er vi redde for at vi ikke får slått maskinen på hvis vi har slått den av. Hvis det går et par dager uten at det kommer en blogg, vet dere altså grunnen. Det er jo noe som heter Internettkafeer, men da blir det mail og ikke blogg.
Nok om det.
I dag var det "vaskedag", dvs klesvask, og vi leverte klærne på det lokale vaskeriet i gata her. Som dere ser henger klærne til tørk ute i
gata. Leveres om morgenen, og hentes etter klokka 17, nystrøkent og fint. Det er deilig og lettvint.
Ellers ser dere et glimt fra serveringene ute i gata. Helstekt gris er en delikatesse, men den vanlige menyen er grønnsaker tilberedt på mange måter, ofte med sterkt krydder. Folk kan sette seg ned på fortauskanten for å spise, men ellers er det plassert bord og stoler ved siden av utekjøkkenet, så det er fortausrestauranter overalt.
I kveld spiste vi for første gang på en av de mange norske restaurantene, Sigurds Lille Brune. Ivar bestilte sildetallerken, og jeg bestilte stekt flesk og duppe.
Ikke det sunneste, men du verden så godt! Sigurd har vært visesanger hjemme, men han har bodd i Thailand i 8 år. For et år siden åpnet han kafe sammen med sin danske samboer Ulla. Vi traff et par av dem som pleier å gå i Sjømannskirken. Konrad, en pensjonert militær med høy rang, er en trofast gjest i kirken, og vi hadde en koselig prat med ham.
Og nå er det kvelden her. Ha det godt, og vi håper vi greier å få til noe i morgen også.

Alvor og skjemt i Thailand

Vi må jo få oss nye briller her som det er så billig (og bra sier noen). Jeg valgte som dere ser en litt robust type
denne gangen. Jeg behøver ikke ta dem av når jeg svømmer:det dreier seg om kombinerte gate&lese&svømme-
briller. Astrid valgte noe lignende, bare mer robuste.
Alvoret tar over. Vi hadde vakt idag, 12-16 i kafeteriaen. Telefonen ringte i ett-tida. Det var de pårørende til en
nordmann som har ligget i koma siden en drukningsulykke for ei ukes tid siden. De pårørende ønsket å koble fra
respiratoren og ville gjerne ha noen fra Sjømannskirka sammen med seg. Presten vår, Lars, var i Phuket for en
vielse og loddet falt på meg, en forsker fra Diakonhjemmet (et forskningsprosjekt på sjømannskirkenes sosiale
rolle i utlandet) og administrator Hans. Forskeren fikk et typisk kasus for sitt tema, administrator ville ikke lede
samlinga rundt han som skulle kobles fra...og så måtte jeg til. Det var ikke lett, første gang i en slik situasjon,
men jeg fikk ro og tro for oppgaven. Siden satt vi ute i hagen til sykehuset og snakket sammen i et par timer.

Vel tilbake til kjerka strømmet thai- mødre, norske fedre og en bråte skjønne unger til. Fra fem til sju er det aktiviteter for barna. Mødre og fedre sprer seg i grupper utover plenen rundt bord
for kaffe og prat. Veldig god stemning. Dette er en helt andre mennesker enn de vi oftest ser her.
De fleste av mødrene har vært i Norge, snakker noe norsk og enkelte av dem har jobb også der.
Det er en annen reisning og selvbevissthet i disse damene. Et norskkurs blir planlagt i kirkas regi.
Ganske allsidig denne virksomheten her, og spennende for oss å oppleve det.
Vi tok en bedre middag på "Kål & Kondomer" tidligkvelds. Da oppdaget jeg enda et sarkastisk skilt som jeg deler med dere.Om teksten skulle være uklar:Please forgive the rabbits for digging holes in your lawn. They are probably digging for gold, just like our politicians. Det er faktisk mange frittgående kaniner i den tropiske hagen på stedet.