Personligheter III

Dette blir de siste personlighetene vi får tid til i denne omgangen. Den første vi møtte blir den siste vi skriver om.

Det dreier seg om en fargerik og spesiell type, sjømannspresten i Pattaya...og ikke å forglemme: kona hans Marie.

OK, damerang og siste først...vi tar Marie først, Marie Kemi fra Karasjok, ekte same som er stolt av det. Marie er lærerutdanna og har jobba både i folkeskole og folkehøgskole, same-radioen og i forskjellige smh de siste årene, som kona til han Lars prest.

Her ifra Pattaya husker vi henne best som kåsøren med lysbildeforedragene "å, eg veit meg eit land" og "vandringer på Finnmarksvidda". Marie joiket og sang og beskrev landet vårt så hjemlengselen reiv i sjela. Da jeg sa etter det siste foredraget: Beste attest jeg kan gi kåseriet: Jeg fikk så lyst til å reise sjøl og oppleve dette!....het det med en gang: Bare kom, dere kan bo hos oss i prosteboligen. Den er diger. Da har vi avslørt det: de frar herfra om få måneder og Lars blir prost i prostiet der han før har vært sogneprest. Det er ikke offisielt enda, så ikke skriv om det i avisene, er dere snille. Men "alle" regner med det. Og hvem skulle være bedre skikka enn disse to til å bli prosteparet i Karasjok?

Her i Pattaya har de vært i snart tre år nå. Lars har ikke lang fartstid som prest egentlig. Mannen var jo nærmere femti da han avla sin teologiske embetseksamen. En gammel drøm ble realisert. Til da hadde han vært advokat med praksis på sjølveste Karl Johansgate. Han var lenge juridisk rådgiver for Ludvik Karlsen og Evangeliesenteret. Oppveksten hans og de mange årene i pinsemenigheten Betel i Trondheim var god bakgrunn for å forstå entusiasten Ludvik.

Romslighet og toleranse preger han Lars prest. Han har trives storartet her, sier han. På spørsmål om det er mange som havner i uføret i Pattaya sier han: Folk er forskjellige. Noen kommer skjevt ut fra hoppet og klarer ikke å dra seg inn. De lander på kulen og raser nedover i bakken uten å ha kontroll. Andre styrer seg inn til et greitt nedslag og får det til å fungere. Sosialsakene i Pattaya er mange og misbruk av alkohol er ofte årsaken til at det har gått galt for mange.

Lars har fått kritikk for uttalelser om eldre nordmenn som har barn med unge thaikvinner. Hans hovedbekymring er for dem som ikke sørger for en økonomisk fallskjerm til familien når de sjøl faller fra. Thaikvinnene har ofte ikke kunnskap om sine rettigheter. Lars sendte en bekymringsmelding til UD. Resultatet er en flott brosjyre på thai og engelsk.

Presten reiser mye. Siste året hadde han over hundre vielser, svært mange på andre steder enn Pattaya, så det blir mye reising. I høysesongen er det derfor to prestepar stasjonert her.

Avgåtte biskop Hagesæther sa: Kirka er viktigere der det bannes mer enn det blir bedt. Det er bruk for kirka i Pattaya. Det er bruk for prestepar som Lars og Marie Haugan.

i i i i

Her kommer noen av prikkene over i-en. Hva med ferdig oppskaaret frukt: vannmelon, ananas, papaya, banan, mango, melon. Hva med en kokosnoett?
















Dette er porsjontallerkner, ferdige til aa tilberedes. Tror vi tar kongereker i kveld.

Disse baatene kjoerer til og fra fastlandet. Deilig med et bad i boelgene.

Denne orkideen har bare luftroetter!

Faar dere lyst paa en tur til Koh Samet?

Prikken over i-en

Vi tar med et bilde fra Kambodsja foerst. Munker finner vi i alle de tre landene vi har besoekt i loepet av disse tre maanedene. De er en del av bybildet...og du finner dem ogsaa i landsbyene og inne i skogene. Bare i Thailand er det 30.000 klostre med et gjennomsnitt paa ti munker i hvert av dem.
Kambodsja har faatt en religions-renessanse etter at Pol Pot-regimet hadde herjet ogsaa med buddhismen.

Paa veien hjem fra K. traff vi en svaert interessant fyr, dansken Kornelius. Ca. 30, tre langtidsopphold i Kambodsja, en gang fengsla for aa ha deltatt i demonstrasjon. Det er ikke fordi jeg er saa idealistisk at jeg blir i landet og arbeider for en menneskerettighetsorganisasjon, sa han. Jeg har en viktig rolle som skjold for de kambodsjanske som vaager aa opponere mot regimet. Fordi jeg er hvit toer de ikke gjoere noe med meg. Han paastaar at et titall av gamle Roede Kmehr-ledere har vaert ved makta de siste 30 aarene. De har stjaalet land fra de som ble drept, solgt det ut som kostbare tomter og tjent seg utrolig rike.
De har greidd aa trenere rettssaken i 30 aar naa. Noen faa blir i disse dager vurdert av inter-nasjonale domstoler.
Vel, det er en masse jeg kunne ha lyst til aa skrive om alle tre landene vi har opplevd, men det blir for omfattende. maa jo innroemme at meningene om det meste skifter ettersom en faar noe dypere innsikt i realitetene, ved aa lese og ved aa moete mennesker som Kornelius.

Saa var det prikken over i-en da, turen til oeya Koh Samet, bort fra trafikk og stoey og tvilsomt badevann. Apropos det siste saa har vi ikke bada mer enn 4 ganger i sjoen, men en god del mer i det lille bassenget paa Nordic Hill der de ogsaa har dagens Aftenposten...og iblant Dagbladet.
Men, det var denne prikken. Bildene taler for seg sjoel, tror jeg. Baugsprydet paa baaten med
good-luck-kransene av levende blomster. De brukes i alle blidgjoere-aandene-smh, i templene, i bilene osv. Ei thaidame laga en nydelig kylling og salat-rett. Med en del strev kom vi oss i land fra storbaaten og over i den mindre flatbaanna. Idyllisk og deilig her. Tror vi spiser krabbe i kveld.

Tilbake i Thailand

Jo, det ble en lang og strevsom tur. Vi hadde kjoept bussbillett fra Pnom Penh til Pattaya, og var spente paa hvordan det skulle fungere. Vi hadde ogsaa hoert litt av hvert om hvordan kvaliteten paa veien var. Men det gikk greitt. I to etasjers buss med air-con. Vi kjoerte gjennom ubebodde omraader, og veien var svingete og bratt noen steder, nesten som paa Vestlandet.
Grenseovergangene er alltid spennende i slike land, men naar en smoerer seg med taalmodighet gaar det bra. Det ventet ingen buss paa oss paa den andre siden, men noen minibusser som stod og ventet paa passasjerene. Det var flere enn ventet som skulle til Pattaya, saa vi ble stablet inn i en annen minibuss som skulle til oeya Koh Chang. Vi ble satt av ved en bensinstasjon, og maatte kjoere videre med en minibuss som skulle til Bangkok. Etter en stund svingte sjaafoeren inn paa en sidevei, og vi forstod ikke noe. Det viste seg at det var politikontroll, og sjaafoeren vaar hadde ikke lisens til aa frakte saa mange personer. Saa maatte vi gaa av busssen og traske to og to langs veien til vi hadde gaatt forbi kontrollen. Sjaafoeren kjoerte forbi med tom bil, og det gikk bra. Vi ble plukket opp igjen og kjoerte videre. Vi skulle settes av igjen for aa komme paa en stor buss til Pattaya, men det rakk vi ikke paa grunn av denne politikontrollen. Men da Bangkokfolka skulle videre paa veien, ble vi satt av og en minibuss stod klar til aa kjoere oss til Pattaya. Det gikk bra, men vi hadde vaert paa reise nesten 14 timer.
I dag har vi tatt det med ro. Om en snau time skal vi spise kvelds sammen med Skiens-gjengen som reiser hjem i natt.
I morgen reiser vi til oeya Koh Samet og skal vaere der til torsdag. Et par dager uten sightseeing.
Der ute er det klart og fint vann, saa det blir det siste vi gjoer her. Loerdag skal vi ha en liten vakt paa kirken, og paa kvelden reiser vi hjem.
Jeg vet ikke hvordan det er med Internett paa den oeya, saa hvis dere ikke hoerer noe fra oss, er det paa grunn av det ikke der den store sivilisasjonen der ute.
Naa sees vi snart!

Gatelangs i Pnom Phen

Gatelangs i varmen? Kunsten er aa starte tidlig med en god frokost i baann. Vi har sikkert gaatt
5-6 timer idag. Vaert hjemme paa Royal Hiness og skifta t-skjorte og dusja et par-tre ganger.
Templene i sentrum er godt vedlikeholdt, men ellers er det saa som saa med standarden. Templet vi konsentrerte oss om idag var paa byens hoeyeste punkt (kanskje 30 meter over elvenivaa). Ei dame fant fire smaa Buddha-statuer i elva og bygde en liten helligdom der. Starten paa byen. Templet var forfallent. Plastikken er en forbannelse, unntatt for de som gaar rundt og samler tomflasker oa av dette evigvarende materialet.
Det er dobbelt saa mange tuc-tucs som det er behov for. Til slutt MAA du bare late som om du ikke hoerer sjafoerenes mister....madam. Og de skjoenner selvfoelgelig ikke at utlendinger frivillig er ute og GAAR!
Vi var innom det eneste supermarked vi har sett, men de er jo alle like, og det var fort gjort.
Spise har vi ofte gjort paa Friends, en restaurant som skolerer fattige i faresonen for kriminalitet og misbruk. Student eller teacher staar det bakpaa skjortene deres. God mat og fin atmosfaere. Det er veldig mange NGO s i Kambodsja og det er nok aa gjoere. Landet er sikkert paa rett vei. Men det er veldig mange fattige, veldig mange som lever av aa selge ett eller annet: frukt, aviser, peanoetter. Skjoenner ikke at de kan leve av det. En av hemmelighetene er muligens at flere i familien gjoer noe og at alle tjener litt.
Vi faar la bilder fortelle mer med tid og stunder.
Det meste av morradagen gaar med til aa reise med buss. helt fram til Pattaya iflg planen og ruta. Vi faar sett ganske mye av dette landet paa disse faa dagene.

Pnom Penh

Reisa hit gikk fint, ca 6 timers kjoering med pausene underveis. Interessant aa se all bygging som skjedde i landsbyene vi passerte. Vi venta vel egentlig mer aapenbar fattigdom. Det ble litt sjokkarta aa oppleve hovedstadens trafikk. Motorsykler som kjoerer slalaam, rickshawer i stort antall, og aldri har jeg sett saa mange Lexus 8-sylindrede vidundere. Skal undersoeke hvem som eier dem. Mistenker regjeringsfolk, store internasjonale organissasjoners ledere og selvsagt de nyrike i kom-kap-landet Kambodsja (nytt ord: kommunisitsk-kapitalistisk). Vi har diskutert en del om vi skal se Pol Potske museer. Moettes paa halvveien ved aa se S-21, skoleanlegget som ble gjort om til fengsel og tortursted. Jeg (I) har hatt tendens til mareritt etter aa ha sett noen svart-hvittbilder i Seam Reap. Astrid ville ogsaa se Killing Fields. Jeg leser Stay Alive My Son, ei bok av en overlever som mistet absolutt hele sin store familie. Rystende er bare fornavnet.
Vi saa Royal Palace i fm. Flertallet av bygningene vr stengt og vi foelte oss litt snytt. Men vi slapp da inn i Soelv-pagoden. Fikk se en jade-Buddha (ca 60 cm) en gull-ditto og noen hundre andre smaa og stoerre. Ganske monoton religioes kunst i denne verdensdelen egentlig.
I kveld proever vi komme paa "skygge-teater" hva naa det maa vaere. SAA mye interessante bilder og vi faa ikke sendt dem. Men dere skal faa se albumet vaart med tida.
Kambodsja er et hakk varmere enn Thailand. Vi maa oppom hotellet og dusje noen ganger i loepet av dagen. Kanskje blir det blogg imorra. Ha det.

Paa Soeroestasias stoerste innsjoe.

I dag var vi paa tur paa den store innsjoen Tonle Sap. En 20minutters tur med minibuss og vi var nede ved sjoen. Foruten oss 8 nordmenn hadde vi med oss 2 russiske ungemenn og en thaidame, kona til en delegat paa en stor konferanse her i byen. Ferskvannssjoen Tonle Sap begynner aa naerme seg minimumsnivaa, og er bare 2m dyp naa. Etter regntida er den 8-10 m hoeyere og fire ganger saa stor.Her er masse fisk, krokodiller og vannslanger. Vi stansa veden landsby mednesten 6000innbyggere. Den flyttes ettervannstanden.

Paa veien fikk vi motorstopp. Den toeffe styrmannen hopparesolutt uti og krabbet inn fra utsida foraa ordne opp. Tydeligvis ikkefoerste gangen.

Vi spiste middag ombord paa en stoerre baat mens vi noet solnedgangen.

I morra drar vividere til Pnom Penh med buss og tar tre overnattinger der. Tror det blirspennende ting aa berette om derfra. Foelgmed!

Unnskyldordkillerrentil denne

vemmeligemaskinen.

Vi kjoepte visa for tre innreiser i Thailand, og jamen fikk vi bruk for dem alle tre! Naa er vi nemlig i Kambodsja!! Reisa hit gikk greitt og ble svaert billig ogsaa. Enda vi tok drosje hele veien. En norsk hundrings til grensa og det samme fra grensa til Seam Reap (=seier over Siam,gamlenavnet paa Thailand). En trivelig by kloss opptil Angkor Wat, det stoerste religioese byggverk i verden..og paa UNESCOs World Heritage liste. Der kommer ikke hva som helst. Det dreier seg om noen utrolig flotte byggverk bygd opp i sentrum for det gamle Kmehr-riket (800-1400 tallet). Templene er animistisk-buddhistisk-hindu ettersom hvilken konge som regjerte og hva han foretrakk. Paa ett av bildene ser du at han tenkte ikke bare paa religion. Bildet av svoemmebassengene. Et kjempestort , stort som en fotballbane, for dronninga, og et lite (vanlig olympisk stoerrelse) for kongen. Hvorfor? Jo, dronninga var ikke alene om kongens gunst. ca. 3000 konkubiner skulle ogsaa faa bade!!

Av vesla kjoepte vi prospektkort og en leke. Hun kunne litt engelsk til og med.

Vi har det bra sammen med 6 andre grenlendinger. I morgen Floating Village paa S.OEST- Asias stoerste innsjoe. Saa drar vi til Pnom Penh, mens de andre drar "hjem" til Thailand. Haaper vi kan la hoere fra oss videre.

Ny tur på gang

I dag er det søndag. Vi skal i kirken i ettermiddag, og ellers tar vi det med ro. I morgen tidlig reiser vi til Kambodja og blir borte nesten en uke. Vi skriver når vi får anledning. "Kos" dere med snøen hjemme.

Personligheter II

Det er ei stund siden vi presenterte Hansi som "dagens personlighet". Her vrimler egentlig av spennende mennesker, og det er ikke mange til vi rekker over. Men JACK er ikke til å komme forbi. Her ser dere ham, avbildet under kaffestunda med ham hjemme hos oss i går. Han måtte

ta et par telefoner i løpet av de par timene vi satt sammen...og droppet flere. Altså en travel mann. Jack er skredder, reisebyrå (beskjedent), økumen på sin hals, organisator og inspirator.

Han er fra Nepal, gift med thai, 46 år, bor i Pattaya, men reiser masse. Hans engelsk er uklanderlig, hans entusiasme smittende, hans tro sterk og jordnær.

Vi har besøkt en del evangeliske menigheter på søndager både her og i Chiang Mai, har spurt og gravd for å få noe med substans å vite om kristendommens plass i Thailand og nabolandene, men det har blitt veldig diffust og tilfeldig. Inntil vi traff Jack. Han er leder for Pattaya Christian Club, lederskapet i et tjuetall menigheter i Pattaya og omegn. Og han er også leder for et fellesskap av vel 100 menigheter (inkl. de 20 i P.) langs byer og tettsteder i østre del av Siambukta. Han er med i styret for Gideon, dvs kristne forretningsmenns bibeldistribusjons-arbeid (du vet de med hotelltestamentene på engelsk og et språk til). Nabolandene Laos, Kambodsja og Burma, særlig det første er hjertebarna hans. Jevnlig er han, ofte med små grupper av norske ,og besøker kristne i Laos. Kapitalismen er ikke så fremtredende der enda, så mydighetene har tid til å slå ned på annerledes tenkende, særlig da kristne. De er jo opium iflg grunnleggeren. I Kambodsja er det lettere å være kristen, tross kommunistregimet.

Kanskje får du også anledning til å treffe Jack. I Norge. Han tar en tur iblant for å ta mål av kunder. Han er jo skredder også.

En liten billedkavalkade

En thaifamilie var og badet på stranda der alle turistene pleier å være. De koste seg i vatnet i lengre tid. Ingen av dem tok på seg badetøy!

Dette bildet er tatt i skumringen. Det er et kjempehotell med halvrunde terasser. Men det er gjester bare i ett av rommene!

Like utenfor leiligheten vår er det flotte magnoliatrær. Denne røde varianten er spesielt vakker

Mens de venter på kunder, tar drosjesjåførene seg en pause. Gamle møbler, en gitar, og godt vennskap gjør pausene kortere.
I dag kom det første regnet. I en times tid høljet det ned, og et tordenskrall tok strømmen for en tid. Jeg sitter på kirken og skriver. Vi har hatt ansvar for hverdagsgudstjenesten i dag, og nå er det et par timer til "åpen kveld". Marie, prestekona, skal vise bilder fra Norge.

Lars, presten kom akkurat tilbake etter 5-dagers sykkeltur ned til grensa til Kambodja. Les om sykkelturen på www.hansithailand.net.com.

Vi synes varmen er intens nå, og vi titter på været hjemme når værmeldingen kommer på TV.

Ha det bra!

Slappa'da'.

Tittelen betyr slappe-av-dag, ikke en oppfordring til bloggleseren. Vi lever med en smule frustrasjon over ikke aa faa til bilder paa de mer og mindre tilfeldige pc-er vi kommer over. Her vrimler med cyber-kafeer, men...
Foerste del av uka har vi faa oppdrag og leser en hel del. Little Angels av Phra Peter gjoer inntrykk. Disse novisene, gutta paa 8-18 aar som gaar i kloster for aa faa en utdanning og-eller komme ut av den ytterste fattigdom er roerende i sine vitnesbyrd. Kunne si en hel masse om det, men spoer om aa faa laane boka av oss naar vi kommer hjem. Du kan ogsaa faa laane Travels in the Skin Trade , om sex-turismen. Sjokkerende lesning, sjoel om forfatteren er serioes..ja noektern.
Dere som leser Aftenposten, som oss her, har vel faatt med dere at Kambodsja er i mediebildet. Etter 30 aar uten oppgjoer med Pol Pot og hans kumpaner skal det endelig...! Montro det. Mange av dem med svaert tvilsom fortid sitter i posisjoner i dagens regjering og kan nok makte aa forpurre ytterligere et oppgjoer. Vi skal i hvert fall om faa dager til landet og grugleder oss til det. Haaper der ogsaa er cybers saa vi kan dele inntrykk mens de er ferske.
Ha det. Og hold av litt snoe til oss da saa vi ogsaa kan faa gaa litt paa ski. Skoeyteis toer jeg ikke anmode om engang.

En liten oppdatering

Vi sitter her hos jan og Grethe igjen,og sender enliten hilsen. Det skjer ikke så mye nytt nå . I går var vi i en internasjonal menighet. En tilreisende amerikansk talte. Noe fremmed for oss, så vi følte oss ikke helt hjemme. I dag har vi vært en tur på stranda. Vatnet er ikke så fint her, men det er jo deilig å sole seg der. I ettermiddag var vi på jentetur i byen. Litt handling ble det.
Vi er i fin form begge to,men nå begynner vi å se fram til åkomme hjem.

Øytur

Dette bildet er tatt i hagen påNordic. Bougenvilla i flere farger.Nydelig!!!!!!

Sannhetens tempel.Minner den ikke litt om norske stavkirker? det meste er i teak.

I dag hadde vi fri,ogvi benyttet dagen til å reise til en øy like utenfor Pattaya. Det er mye klarere vatn der,og vi koste oss veldig. Ko Larn heter øya, og det tok en god halv time med båt ut der.Etterpå måtte vi ta en pick-up buss over øya og den flotteste stranda dukket opp. Det var noe roligere der enn på strendene her i byen.

Nå i kveld er vi hos Jan og Grete Thorkildsen, og vi skriver bloggen hos dem. Vet ikkeom vi får sendt noe bilde herfra.

Imorgen er det lørdag, og det er storinnrykk i kirken. Jeg skal på sykehuset og besøke skandinavene som er innlagt. Håper det står bra til med familie og venner hjem.

Hverdager

Vi tok drosje ned til gigantsenteret for IT. Vaar Toshiba maatte sendes til Bangkok for rep og vi valgte vente til vi kommer hjem. Saa na blir det tilfeldige pc bekjentskaper som maa til for resten av bloggene vaare. Og daarlig med bilder som regel. Litt synd denne gangen for vi var en tur i gaar i et kjent tempel av nyere dato..Temple of the Truth. Det hele var et gigantisk byggverk av treutskjaeringer, 100 m hoeyt. Buddhaer og Krishnaer og Shivaer, oestens religioner mao. Alle har sagt at det MAA dere bare se, men jeg greidde ikke bli saa imponert.
Har jo skjoent etter hvert at fortjeneste i den kommende tilvaerelse faar du sikrest ved aa lage buddhastatuer eller gjoere noe tempelsk. En styrtrik thai fikk for seg aa bygge dette her for 25 aar siden , har holdt paa siden og regner med i 20 aar til. Vel, mannen er doed forlengst, men kontoen er der og byggingen fortsetter. Mer om det siden naar det kan illustreres.
Vaare svenske venner og frivillige Lasse og Anki reiser naa og det skal feires med avskjedsmiddag i em.
Varmen er tiltagende, 24 grader om morran og en del mer paa em. Vi planlegger Kambodsjaturen den 23 feb og etter den er det over og hjem. Begge er vi friske naa og
fit for fight.

Litt av hvert

Denne bloggen blir heller mager. Jeg sitter i resepsjonen paa Nordic Hill. PCn vår streika i dag.Får se om vi kan få gjort noe med den. Det er startknappen som har gått i stykker.
I formiddag tok vi det med ro. Ivar følte seg ikke helt pigg, så han hadde ikke lyst til noe. Men ut på ettermiddagen kviknet han til, så vi reiste til noe som heter "Santuary of Truth". Det er et kjempebygg med utskjæringer av alle edle tresorter. De har holdt på å bygge i 27 år, og de regner med 20 år til før de blir ferdige. En riktig turistttraksjon er det her i Pattaya.
I morgen er det vakt i kirken igjen. Det får bli med dette i dag.

Festdag

Med denne vakre magnoliablomsten gratulerer vi alle mødrene på morsdagen. Ha en god dag! Vi er glad i dere og er stolte av dere!

I går var en travel dag, så vi fikk ikke skrevet bloggen. Dagen begynte med grøtdag i kirken. Vanligvis er det populært, men i går var det ekstra mye folk. 194 var innom og spiste norsk risengrynsgrøt. Et ekstra trekkplaster var Sputnik og GP med koner. For anledningen slo Sputnik til med et par viser med kristent innhold.Presten stod ved veggen til venstre og koste seg.

Jeg fikk kontakt med en stor gjeng fra Kragerø. Alle kjente Knut, og de mente vi var veldig like.

Da vi skrev forrige blogg om Hansi, visste vi ikke at vi skulle bli bedt i bursdagsselskap til kona hans i går kveld. Hun heter Jancila og er en flott dame. De hadde bedt alle som arbeider på "kjerka", hennes thaivenninner som er gift med norske menn, og et par gamle damer på besøk fra Norge var der også. Meny: helstekt smågris (grilla) med grønnsaker, brun saus og poteter. Skikkelig godt. De leier en mann som kommer med grill og gris. Han står der og griller og deler opp. Tilbehøret hadde vertinna laget selv. Etterpå var det bursdagskake og is til dessert. Med kaffe, selvsagt. Et kjempekoselig lag. Fint å treffe disse thaidamene. Flere av dem snakker norsk, for deler av året bor de i Norge.

Hansi og Jancila bor i et fint rekkehus på den andre siden av byen.

De fleste av gjestene stablet seg inn i en bath-buss da de skulle hjem. Det er en pick-up som er innrettet som taxi. De går vanligvis i faste ruter i gatene og koster 10 bath (2 kroner). Men når du leier en, slik de gjorde her, betaler du 150bath. Det ble billig for hele gjengen dere ser på bildet.

Vi bor i samme området som presten, så vi fikk kjøre med ham.

I dag skal vi ta det med ro, og så skal vi på gudstjeneste kl. 17.

Personligheter

Vi treffer mange interessante personer her. De finnes i staben, blant mennesker vi møter ved kaffebordet eller lørdagsgrøten, på reiser og på gata. Vi har lyst til å presentere noen av dem etter hvert.
Den suverent mest møtte personlig-heten er selvsagt Buddha himself, i ca 100 millioner versjoner bare her i landet. Jeg er ganske overbevist om at tallet ikke er overdrevet. Kom og tell om du ikke tror meg. Dagens bilde er en egtl kinesisk variant som symbolsk skal uttrykke trivsel, velvære og lykke. Vel-vel.
Dagens personlighet er femti år,født 2.502 år etter Buddha, og er administrator i kjerka. Han kommer
fra Rogaland, er utradisjonell, glup, følsom og en god administrator. Han, ja jeg kunne
sagt Hansi for det er hva han heter her (vet ikke
hvor i-en kommer fra)- får mange spesielle opp-drag for de som har fått, ofte selvforskyldte
problemer av praktisk slag (e.g. visum,pass mista, blakk, sjuk, nitrist etc.). Hansi ordner opp.
Hansi er hjelpeverge og støttekontakt for en 40-åring som er invalid etter overdose av e.e.a. stoff.
Hansi henta han og fikk han med på båtturen vi
fortalte om for ei god stund siden...Hansi oppdaga
et barnehjem som holdt på gå under pga dårlig økonomi. Han fant fram til sponsorer både hist og pist, og da han fylte 50 år nylig ønsket han kun en ting: Pengegaver til barnehjemmet "sitt". Ingen offisiell innbydelse, men 200 kom for å feire gubben og la ca 70.000 nokr igjen! Ta med idéen til kommende jubiléer, folkens. Det går sjøl i disse krisetider (eller er det ikke krise likevel?
Hansi kaller seg tørrlagt alkoholiker. Ekteskapet i Norge røk og han dro hit. Kasta seg ut i et forhasta thai-forhold . Det sprakk etter tre år. Så traff han henne han nå er gift med. De har en gutt sammen. Flott villstyring. Kona er fra en landsby ganske langt herfra. Flott og intelligent dame. Noen ganger i året besøker han svigerfamilien og han forteller levende om ekte thailiv.
Hans er kristen, noe uortodoks, men klart og markert kristen. Kona er buddhist.
Hansi er primus motor i AA-foreningen her i byen. De samles jevnlig i kjerka som leier ut lokale til dem. Hansi fikk for 1 måned siden tildelt en pris som årets (utenlandske) Pattayaborger). Tror du har gjetta riktig mht hva den store pengegaven gikk til!

Hansi har en hjemmeside der han forteller åpent om sine ups and downs så dette er ikke sladder. En ære å få medarbeide med en slik kar.

Utflukt til Bang Sharai II

.......og her kommer fortsettelsen. Stranda lå like ved en fiskerlandsby, og det var idyllisk der. Stranda var ren og vannet klart, og det var fritt for selgere. Ikke så mange badegjester heller. Det er ikke så rart, for det var jo ikke helt lettvint å komme dit. Etter tre timers bading dro vi til en fiskereaturant. Vi bestilte 2 store grillede fisker, 2 lobstere, 3 kg. kjempereker, rekeboller (slags fiskekaker) og ris. Alt ble satt på bordet på store fat, og vi spiste oss stapp mette.
Ivar ringte og sa at han hadde fått mer vondt i halsen, og han ville gjerne på sykehuset for å få medisiner. Vi var forsåvidt ferdige med programmet og dro tilbake. Turen til sykehuset gikk bra, og nå ligger han og sover. Ha ba meg skrive at det var jeg som hadde tatt bildene!!!!! Fotografen var vel ikke fornøyd.

Utflukt til Bang Sharai I

Ja, Ivar ble ikke med på turen. Han var blitt dårligere i løpet av natta, så han ba meg reise alene. Sammen med 4 ektepar dro vi av sted i en minibuss til Bang Sharai. Det ligger en halv times kjøring lenger sør, og er et område som Nordic har bygd opp. Det er flotte bungalower og leiligheter, men det ligger nokså ensomt til. Det er jo krise i firmaet som ellers overalt i verden, og et halvferdig servicebygg stod der uten at det ble gjort ferdig. Beboerne måtte til Pattaya for å handle. Det var planlagt et helsestudio og andre legetilbud, men det bygget var ikke satt i gang. Resultatet er flere frustrerte beboere, og vi møtte en dame son ville selge. Men det er jo ikke lett. Glad vi ikke bor der. Som dere ser, er det et fint svømmebasseng. Og det var nødvendig, for det var mange kilometer til stranda. For å komme dit, måtte en kjøre gjennom et militært område, og en måtte betale og gjennom kontroll hver gang. Ved en feiltakelse kom ikke bildene fra stranda med, så jeg får skrive et innlegg nr. 2. Fortsettelse følger......

Sosialt liv

Sender med et bilde fra restaurantbesøket forrige kvelden. Det ser da ut som vi har det bra!

I kveld har det vært Åpent Hus på kirken. Temaet var: "Å, eg veit meg eit land." Prestefrua Marie er same, og hun viste bilder fra Finmark. Hun er særlig interessert i håndverk og kunst, og hadde mange flotte bilder av samedrakter og samiske bruktgjenstander. På bildet synger hun (til venstre) sammen med sin svigerinne som er på besøk. Marie joiket endel også. Hun har en særpreget stemme. Til slutt hadde hun en en flott serie med naturbilder knyttet til sangen Å eg veit meg eit land.

Husmor hadde som vanlig dekket bord ute i hagen. Deilige ferske rundstykker med norsk pålegg. Endel nye mennesker var til stede, og de var begeistret. En flott kveld!

Ivar har ikke vært helt i form i dag. Han har blitt forkjølt og har litt feber. Håper han blir bra til i morgen, for da skal vi på utflukt med Skiens-gjengen.

På jobb igjen

Ja, så er vi tilbake til det som har vært hverdagen vår den siste tiden. Prestefrua som har med vaktordningen å gjøre ringte oss i dag til morgen og spurte om vi kunne ta formiddagsvakta. Og det var greitt. Det har vært mye ekstra mens vi var borte, blant annet to dødsfall. Familiene fra Norge kommer ned, og det går med endel tid til å snakke med dem. For å få urna med hjem må det skje en kremering i et tempel. Munkene er der med hele sitt rituale, og så har presten en norsk og kristelig avdeling. Vi har ikke vært til stede, men de fortalte om det i dag. Etterpå blir aska ofte strødd utover ute på sjøen, andre tar urna med seg hjem.

Den nye assistentpresten kom mens vi var borte. Det er et trivelig par, en pensjonert feltprest. De skal være i to måneder.

Mange av de gamle kjenningene kom innom kirken, og det var koselig å treffe dem igjen. Jeg fikk en godprat med en av de andre frivillige, en fraskilt dame fra Stavangerkanten. Hun var litt nedfor og syntes det var godt å "lette litt på lokket". Et svensk par som også er frivillige står på farten til å reise hjem. De har et flott hus her som de ikke får solgt, så de var litt lei seg, især kona.

Mange var ivrige etter å høre om våre opplevelser. Et ektepar fra Kristiansand på vår alder misunte oss litt, tror jeg

I går kveld var vi på en koselig restaurant sammen med tre andre par, blant annet Jan og Grethe fra Skien. Koselig med litt sosialt liv også.

Prøver å sende litt bilder fra Pattaya. Har ikke noe fra i dag, men et bilde eller to frisker vel opp bloggen.

Ekstra opplysning

Ved en feiltakewlse ble innlegget vi skrev i dag publisert på astrivar-globetrotters.blogspot.com. Så hvis dere vil lese siste rapport, får dere slå opp der

Siste dag i Kaos...nei Laos!

Vi hadde egentlig faatt nok av Buddhaer og templer, saa vi gjorde noe annerledes i dag.
Foerst tok vi morgenturen opp til morgenmarkedet. Ikke for aa kjoepe noe, men fordi buss-stasjonen skulle ligge like ved. Vel, den gjorde det. Vi reiser nemlig i morgen tidlig med buss over til Thailand. 90 min. herfra til grensa, saa er det en bro som heter Friendship Bridge. Den er noksaa kjent. Vel, dette er i morgen.
I Luang Prabang hadde vi faatt et hefte som fortalte om forskjellige organisasjoner som arbeider for folks utvikling her i landet. Mange av prosjektene er her i Vientiane. Noen av dem fant vi, andre ikke. Mest imponerende var verkstedet der de vever store tepper av silke, 3-4 damer satt ved samme vevstol og knyttet\vevde hver sin bit. Tynne silketraader ble knyttet inn i renningen, deretter banket paa plass. Disse damene kunne gjoere 2-3 cm. hver dag!!!! Ikke rart at disse teppene blir dyre. Et vanlig teppe paa 4-5 kvm. tok ca. 3 mnd aa lage, og det koster ca. 10 000kr. Vel, det ble med synet.
Vi har unngaatt mueseer hittil, men i dag besoekte vi det nasjonale museet. Det var svaert komplett, med funn fra steinalder fram til den kommunistiske "frigjoeringen" i 1975. Nederlendere, franskmenn, naboland, og ikke minst USA har mye paa samvittigheten.
Teppebombingen av Laos sliter de med enda. 30 % av bombene detonerte ikke, saa mange har blitt lemlestet senere. Senteret som rehabiliterer noen av ofrene, var dessverre stengt i dag.
Naa i ettermiddag slapper vi av og gjoer oss klar til aa reise i morgen.

En skikkelig turistdag

Vi er i Luang Prabang. Guideboekene sier at dette er noe turistene maa se. Byen er paa Unescos liste over verdensarv. Derfor stroemmer det til tusenvis av turister hver dag. Egentlig er det en landsby, men mye er tilrettelagt for turister. Vi har tatt mange flotte bilder, men dessverre faar vi ikke sendt noen foer vi kommer tilake til Thailand. Ivar tok ikke med laderen til kameraet sitt, saa i dag har vi brukt mitt kamera. Kortleseren vaar tar ikke inn minnebrikka mi.
Det er en stor hovedgate her med restauranter og butikker. Saa er det alle templene som er grunnen til at byen er saa kjent. Vi gikk inn i de viktigste. Noen er godt vedlikeholdt, andre er mer forfalne. Byens kjennemerke er en wat (tempel) paa en hoeyde over byen. Vi gikk dit, mange trappetrinn! Og det var skikkelig varmt i dag.
Byen ligger paa en liten halvoy i moete mellom Mekong og en sideelv. Et sted var det en liten bamusbru over elva, og vi gikk over dit for aa komme til en landsby der vi kunne se veverne i aksjon. Det var morsomt aa se, og vi maatte selvsagt kjoepe et par tekstiler.
I kveld har vi tatt en runde paa byen. Var blant annet innom et senter for utvikling av nasjonalt haandverk og utvikling paa landsbygda. Det var imponerende.
Sammenliknet med Thailand er Laos lite utviklet, og det er mye soeppel overalt. Men folk laerer vel etter hvert faar vi tro.
Vi har truffet endel av dem vi reiste sammen med paa elveturen. Vi glemte visst aa fortelle at den ene baaten som dro ut sammen med oss kom aldri fram. Baaten gikk i stykker, og de maatte overnatte paa baaten. Dagen etter fikk de tak i en ny baat, saa de har kommet fram.
De som ble skremt av agenten foer avreisen ble lurt. Bussen tok mye lenger tid enn det han sa, og de var framme kl. 4 om morgenen.
Vi var blant de heldige som fikk turen gjennomfoert etter planen.
I morgen reiser vi med buss til hovedstaden Vientiane. 9 times busstur. Vi har ikke faatt bestilt noe hotell der, men haaper det skal gaa greitt.
Vel, dette var en dagsrapport. Vet ikke hvordan det blir i morgen.

To eventyrlige dager paa Mekong-elva.

Foeler det som om det er stoff nok til ei bok om det vi har opplevd de siste 48 timene. Han som kjoerte fortere i svingene enn paa flat mark foerte oss til grensebyen til Laos, Chiang Kong. Vi overnatta der.En grusom madrass, men vi var troette nok til aa sove OK. Saa bar det over til nabobyen i Laos, over Mekong. Med visum og diverse (alltid mye byraakrati og "viktige" personer i u-land er var erfaring, og Laos var ikke noe unntak. En lokal agent, en av de mange funksjonaerene holdt et kvarters tale for den store flokken, backpackere de fleste. Han begynte med aa si:Kan dere svoemme? Og saa fulgte en lang dramatisk beskrivelse av hvor risikabelt det var aa legge ut paa Mekong. Vi skulle jo overnatte midtveis, i en liten landsby. Der fantes det ikke medsiner, der var folk tyvaktige, der var det ikke elelektrisk stroem, der var det dyrt, ikke nok overnattingssteder osv. Og saa la han ut om hvor mye raskere og mer komfortabelt og sikkert det var aa reise med buss til Luang Prabang, endemaalet for de to dagene. Ca. en tredel av turistene bestemte seg for aa ta bussen og maatte betale ekstra for det, selvfoelgelig, og fikk ikke igjen det de hadde betalt for baatturen. Vi ante nok at han var bestukket av buss-selskapet, og ble overbeviste da vi kom fram til....ja, alt var feil av det han hadde sagt. Det var en romantisk liten by med aggregat-stroem til klokka 22.

Sjoelve baatturen var herlig: tropisk regnskog, fabelaktig flotte elvebaater lik den vi reiste i. Vaar var slow for 40-50 passasjerer. Mange smaa speed suste forbi med turistene kroekt sammen (5-6 i hver baat). Vi misunte dem ikke.

Mange av ungdommene drakk ganske tett, saa det ble et lystig selskap etter hvert. Vi grudde oss litt til neste dag, men de drakk ikke saa mye da.

Overnattingen var grei, vi og et fransk ektepar overnattet paa et hotell, ikke dyrt, men bedre enn det alle ungdommene brukte. Det var en flott tur, haaper bildene forteller noe om den.

Her i Luang Prabang skal vi vaere i 2 netter.

Til grensa til Laos

Hei!

Hei! Jamen ble det blogg idag ogsaa. Hadde jeg ikke trodd. Sjoel den minste landsby ser ut til aa ha utstyr for moderne kommunikasjon.

Turen idag med New Zealand, Frankrike, Sveits og Norge repr. i minibussen gikk greitt. Sjaafoeren kjoerte raskere i svingene enn paa flat mark av en eller annen grunn. Saa det ble litt krengning og gisping iblant, men fram kom vi.

Gjestehuset er svaert enkelt, men dusjvannet er varmt og senga er rein. Middag klokka sju og vi fikk en tur i landsbygata. Fisken dere ser ble tatt opp fra Mekong-floden tidligere idag og grillet til aere for oss. I nesten to maaneder har jeg sett akkurat slik fisk"utstilt" diverse steder, og endelig var anledningen der.

Den var god .

I samme gata tok jeg bildet av blomster, med hus i bakgrunnen. Saa tropisk

Naa maa vi bort og spise middag...og friske opp fransken.

Flod-(hoeres vel finere ut enn elv?) turen starter halvni i morra tidlig.

Siste dag i Chiang Mai

I dag var siste dag i Chiang Mai. Det er soendag, og vi soekte som vanlig en kirke. Paa gjestehuset vi bor paa ble vi henvist til en menighet ikke langt herfra, og vi dro dit. Den het Act Church.

Det meste foregikk paa Thai, men predikanten var amerikansk, saa det gikk jo bra. De leier et lokale av noen kinesere, og de driver og samler inn til aa bygge egen kirke. Menigheten var ungdommelig. Det er ikke saa lett aa faa de eldre til aa komme.

Det blir alltid servert lunsj etter moetet, og vi ble sittende ved siden av en dame fra Singapore. Hun og mannen hennes som er fra Filipinene arbeider blant kinesiske muslimer. Det var koselig aa bli kjent med dem. De kjente ogsaa Mariann og Mario (Aamli) som vi har vaert sammen med denne uka.

Like i naerheten av kirken laa det et gammelt tempel, ca. 500 aar gammelt. Men det var ikke et museum. Det var et yrende liv der, og vi kom akkurat da en flokk munkeaspiranter (noviser) skulle ha en boennestund. De satt paa golvet og resiterte etter en bok og gjentok etter en laerer (eller et lydbaand). Som vi har fortalt foer, er en slik laeretid nesten obligatorisk for de unge thaiguttene.

Paa tempelplassen traff vi en familie fra Bangkok. De var paa tur hit. Det er det kinesiske nyttaar i dag, og mange skulle feire det. Den lille gutten deres paa 14 maaneder gikk sine foerste skritt der paa tempelplassen.

Det var en nydelig hage der ogsaa, og orkideen dere ser, er en av de mange flotte orkideene vi saa. Visste dere forresten at orkideene ikke vokser i bakken, men som parasitter paa trestammer, roetter o.l.?

I kveld gikk vi en tur paa nattbasaren. Det var det siste sprellet her i Chiang Mai. I morgen reiser vi videre til Chiang Khong, og neste dag paa 2 dagers elvetur paa Mekong River. Da er vi godt inne i Laos. Saa vi vet ikke naar neste blogg kommer. Men vi skal skrive saa snart vi faar anledning.

Ha det saa lenge!