Personligheter III

Dette blir de siste personlighetene vi får tid til i denne omgangen. Den første vi møtte blir den siste vi skriver om.

Det dreier seg om en fargerik og spesiell type, sjømannspresten i Pattaya...og ikke å forglemme: kona hans Marie.

OK, damerang og siste først...vi tar Marie først, Marie Kemi fra Karasjok, ekte same som er stolt av det. Marie er lærerutdanna og har jobba både i folkeskole og folkehøgskole, same-radioen og i forskjellige smh de siste årene, som kona til han Lars prest.

Her ifra Pattaya husker vi henne best som kåsøren med lysbildeforedragene "å, eg veit meg eit land" og "vandringer på Finnmarksvidda". Marie joiket og sang og beskrev landet vårt så hjemlengselen reiv i sjela. Da jeg sa etter det siste foredraget: Beste attest jeg kan gi kåseriet: Jeg fikk så lyst til å reise sjøl og oppleve dette!....het det med en gang: Bare kom, dere kan bo hos oss i prosteboligen. Den er diger. Da har vi avslørt det: de frar herfra om få måneder og Lars blir prost i prostiet der han før har vært sogneprest. Det er ikke offisielt enda, så ikke skriv om det i avisene, er dere snille. Men "alle" regner med det. Og hvem skulle være bedre skikka enn disse to til å bli prosteparet i Karasjok?

Her i Pattaya har de vært i snart tre år nå. Lars har ikke lang fartstid som prest egentlig. Mannen var jo nærmere femti da han avla sin teologiske embetseksamen. En gammel drøm ble realisert. Til da hadde han vært advokat med praksis på sjølveste Karl Johansgate. Han var lenge juridisk rådgiver for Ludvik Karlsen og Evangeliesenteret. Oppveksten hans og de mange årene i pinsemenigheten Betel i Trondheim var god bakgrunn for å forstå entusiasten Ludvik.

Romslighet og toleranse preger han Lars prest. Han har trives storartet her, sier han. På spørsmål om det er mange som havner i uføret i Pattaya sier han: Folk er forskjellige. Noen kommer skjevt ut fra hoppet og klarer ikke å dra seg inn. De lander på kulen og raser nedover i bakken uten å ha kontroll. Andre styrer seg inn til et greitt nedslag og får det til å fungere. Sosialsakene i Pattaya er mange og misbruk av alkohol er ofte årsaken til at det har gått galt for mange.

Lars har fått kritikk for uttalelser om eldre nordmenn som har barn med unge thaikvinner. Hans hovedbekymring er for dem som ikke sørger for en økonomisk fallskjerm til familien når de sjøl faller fra. Thaikvinnene har ofte ikke kunnskap om sine rettigheter. Lars sendte en bekymringsmelding til UD. Resultatet er en flott brosjyre på thai og engelsk.

Presten reiser mye. Siste året hadde han over hundre vielser, svært mange på andre steder enn Pattaya, så det blir mye reising. I høysesongen er det derfor to prestepar stasjonert her.

Avgåtte biskop Hagesæther sa: Kirka er viktigere der det bannes mer enn det blir bedt. Det er bruk for kirka i Pattaya. Det er bruk for prestepar som Lars og Marie Haugan.

i i i i

Her kommer noen av prikkene over i-en. Hva med ferdig oppskaaret frukt: vannmelon, ananas, papaya, banan, mango, melon. Hva med en kokosnoett?
















Dette er porsjontallerkner, ferdige til aa tilberedes. Tror vi tar kongereker i kveld.

Disse baatene kjoerer til og fra fastlandet. Deilig med et bad i boelgene.

Denne orkideen har bare luftroetter!

Faar dere lyst paa en tur til Koh Samet?

Prikken over i-en

Vi tar med et bilde fra Kambodsja foerst. Munker finner vi i alle de tre landene vi har besoekt i loepet av disse tre maanedene. De er en del av bybildet...og du finner dem ogsaa i landsbyene og inne i skogene. Bare i Thailand er det 30.000 klostre med et gjennomsnitt paa ti munker i hvert av dem.
Kambodsja har faatt en religions-renessanse etter at Pol Pot-regimet hadde herjet ogsaa med buddhismen.

Paa veien hjem fra K. traff vi en svaert interessant fyr, dansken Kornelius. Ca. 30, tre langtidsopphold i Kambodsja, en gang fengsla for aa ha deltatt i demonstrasjon. Det er ikke fordi jeg er saa idealistisk at jeg blir i landet og arbeider for en menneskerettighetsorganisasjon, sa han. Jeg har en viktig rolle som skjold for de kambodsjanske som vaager aa opponere mot regimet. Fordi jeg er hvit toer de ikke gjoere noe med meg. Han paastaar at et titall av gamle Roede Kmehr-ledere har vaert ved makta de siste 30 aarene. De har stjaalet land fra de som ble drept, solgt det ut som kostbare tomter og tjent seg utrolig rike.
De har greidd aa trenere rettssaken i 30 aar naa. Noen faa blir i disse dager vurdert av inter-nasjonale domstoler.
Vel, det er en masse jeg kunne ha lyst til aa skrive om alle tre landene vi har opplevd, men det blir for omfattende. maa jo innroemme at meningene om det meste skifter ettersom en faar noe dypere innsikt i realitetene, ved aa lese og ved aa moete mennesker som Kornelius.

Saa var det prikken over i-en da, turen til oeya Koh Samet, bort fra trafikk og stoey og tvilsomt badevann. Apropos det siste saa har vi ikke bada mer enn 4 ganger i sjoen, men en god del mer i det lille bassenget paa Nordic Hill der de ogsaa har dagens Aftenposten...og iblant Dagbladet.
Men, det var denne prikken. Bildene taler for seg sjoel, tror jeg. Baugsprydet paa baaten med
good-luck-kransene av levende blomster. De brukes i alle blidgjoere-aandene-smh, i templene, i bilene osv. Ei thaidame laga en nydelig kylling og salat-rett. Med en del strev kom vi oss i land fra storbaaten og over i den mindre flatbaanna. Idyllisk og deilig her. Tror vi spiser krabbe i kveld.

Tilbake i Thailand

Jo, det ble en lang og strevsom tur. Vi hadde kjoept bussbillett fra Pnom Penh til Pattaya, og var spente paa hvordan det skulle fungere. Vi hadde ogsaa hoert litt av hvert om hvordan kvaliteten paa veien var. Men det gikk greitt. I to etasjers buss med air-con. Vi kjoerte gjennom ubebodde omraader, og veien var svingete og bratt noen steder, nesten som paa Vestlandet.
Grenseovergangene er alltid spennende i slike land, men naar en smoerer seg med taalmodighet gaar det bra. Det ventet ingen buss paa oss paa den andre siden, men noen minibusser som stod og ventet paa passasjerene. Det var flere enn ventet som skulle til Pattaya, saa vi ble stablet inn i en annen minibuss som skulle til oeya Koh Chang. Vi ble satt av ved en bensinstasjon, og maatte kjoere videre med en minibuss som skulle til Bangkok. Etter en stund svingte sjaafoeren inn paa en sidevei, og vi forstod ikke noe. Det viste seg at det var politikontroll, og sjaafoeren vaar hadde ikke lisens til aa frakte saa mange personer. Saa maatte vi gaa av busssen og traske to og to langs veien til vi hadde gaatt forbi kontrollen. Sjaafoeren kjoerte forbi med tom bil, og det gikk bra. Vi ble plukket opp igjen og kjoerte videre. Vi skulle settes av igjen for aa komme paa en stor buss til Pattaya, men det rakk vi ikke paa grunn av denne politikontrollen. Men da Bangkokfolka skulle videre paa veien, ble vi satt av og en minibuss stod klar til aa kjoere oss til Pattaya. Det gikk bra, men vi hadde vaert paa reise nesten 14 timer.
I dag har vi tatt det med ro. Om en snau time skal vi spise kvelds sammen med Skiens-gjengen som reiser hjem i natt.
I morgen reiser vi til oeya Koh Samet og skal vaere der til torsdag. Et par dager uten sightseeing.
Der ute er det klart og fint vann, saa det blir det siste vi gjoer her. Loerdag skal vi ha en liten vakt paa kirken, og paa kvelden reiser vi hjem.
Jeg vet ikke hvordan det er med Internett paa den oeya, saa hvis dere ikke hoerer noe fra oss, er det paa grunn av det ikke der den store sivilisasjonen der ute.
Naa sees vi snart!

Gatelangs i Pnom Phen

Gatelangs i varmen? Kunsten er aa starte tidlig med en god frokost i baann. Vi har sikkert gaatt
5-6 timer idag. Vaert hjemme paa Royal Hiness og skifta t-skjorte og dusja et par-tre ganger.
Templene i sentrum er godt vedlikeholdt, men ellers er det saa som saa med standarden. Templet vi konsentrerte oss om idag var paa byens hoeyeste punkt (kanskje 30 meter over elvenivaa). Ei dame fant fire smaa Buddha-statuer i elva og bygde en liten helligdom der. Starten paa byen. Templet var forfallent. Plastikken er en forbannelse, unntatt for de som gaar rundt og samler tomflasker oa av dette evigvarende materialet.
Det er dobbelt saa mange tuc-tucs som det er behov for. Til slutt MAA du bare late som om du ikke hoerer sjafoerenes mister....madam. Og de skjoenner selvfoelgelig ikke at utlendinger frivillig er ute og GAAR!
Vi var innom det eneste supermarked vi har sett, men de er jo alle like, og det var fort gjort.
Spise har vi ofte gjort paa Friends, en restaurant som skolerer fattige i faresonen for kriminalitet og misbruk. Student eller teacher staar det bakpaa skjortene deres. God mat og fin atmosfaere. Det er veldig mange NGO s i Kambodsja og det er nok aa gjoere. Landet er sikkert paa rett vei. Men det er veldig mange fattige, veldig mange som lever av aa selge ett eller annet: frukt, aviser, peanoetter. Skjoenner ikke at de kan leve av det. En av hemmelighetene er muligens at flere i familien gjoer noe og at alle tjener litt.
Vi faar la bilder fortelle mer med tid og stunder.
Det meste av morradagen gaar med til aa reise med buss. helt fram til Pattaya iflg planen og ruta. Vi faar sett ganske mye av dette landet paa disse faa dagene.

Pnom Penh

Reisa hit gikk fint, ca 6 timers kjoering med pausene underveis. Interessant aa se all bygging som skjedde i landsbyene vi passerte. Vi venta vel egentlig mer aapenbar fattigdom. Det ble litt sjokkarta aa oppleve hovedstadens trafikk. Motorsykler som kjoerer slalaam, rickshawer i stort antall, og aldri har jeg sett saa mange Lexus 8-sylindrede vidundere. Skal undersoeke hvem som eier dem. Mistenker regjeringsfolk, store internasjonale organissasjoners ledere og selvsagt de nyrike i kom-kap-landet Kambodsja (nytt ord: kommunisitsk-kapitalistisk). Vi har diskutert en del om vi skal se Pol Potske museer. Moettes paa halvveien ved aa se S-21, skoleanlegget som ble gjort om til fengsel og tortursted. Jeg (I) har hatt tendens til mareritt etter aa ha sett noen svart-hvittbilder i Seam Reap. Astrid ville ogsaa se Killing Fields. Jeg leser Stay Alive My Son, ei bok av en overlever som mistet absolutt hele sin store familie. Rystende er bare fornavnet.
Vi saa Royal Palace i fm. Flertallet av bygningene vr stengt og vi foelte oss litt snytt. Men vi slapp da inn i Soelv-pagoden. Fikk se en jade-Buddha (ca 60 cm) en gull-ditto og noen hundre andre smaa og stoerre. Ganske monoton religioes kunst i denne verdensdelen egentlig.
I kveld proever vi komme paa "skygge-teater" hva naa det maa vaere. SAA mye interessante bilder og vi faa ikke sendt dem. Men dere skal faa se albumet vaart med tida.
Kambodsja er et hakk varmere enn Thailand. Vi maa oppom hotellet og dusje noen ganger i loepet av dagen. Kanskje blir det blogg imorra. Ha det.

Paa Soeroestasias stoerste innsjoe.

I dag var vi paa tur paa den store innsjoen Tonle Sap. En 20minutters tur med minibuss og vi var nede ved sjoen. Foruten oss 8 nordmenn hadde vi med oss 2 russiske ungemenn og en thaidame, kona til en delegat paa en stor konferanse her i byen. Ferskvannssjoen Tonle Sap begynner aa naerme seg minimumsnivaa, og er bare 2m dyp naa. Etter regntida er den 8-10 m hoeyere og fire ganger saa stor.Her er masse fisk, krokodiller og vannslanger. Vi stansa veden landsby mednesten 6000innbyggere. Den flyttes ettervannstanden.

Paa veien fikk vi motorstopp. Den toeffe styrmannen hopparesolutt uti og krabbet inn fra utsida foraa ordne opp. Tydeligvis ikkefoerste gangen.

Vi spiste middag ombord paa en stoerre baat mens vi noet solnedgangen.

I morra drar vividere til Pnom Penh med buss og tar tre overnattinger der. Tror det blirspennende ting aa berette om derfra. Foelgmed!

Unnskyldordkillerrentil denne

vemmeligemaskinen.